Hva er fuktighetsassosiert hudskade (MASD)?

Hva er fuktighetsassosiert hudskade (MASD)?

Fuktighetsassosiert hudskade (MASD) kommer av at huden er i kontakt med fukt over tid - som urin eller avføring, svette, sårvæske, slim, spytt med mer (Gray et al, 2011; Woo et al, 2017). Når huden eksponeres for fukt over tid endres det naturlige pH-nivået og huden kan bli sår og sprekke. (Gray et al, 2011; Woo et al, 2017). Andre faktorer som kan føre til MASD er bakterier på hudoverlaten og mekaniske faktorer som friksjon (Gray et al, 2011). Når huden blir sår grunnet fukt er det større risiko for at den skades av press (Fletcher, 2020).

Forebygge MASD

MASD kan forebygges ved å sørge for at:

Huden vaskes jevnlig med en pH-balansert rens, samt holdes så tørr som mulig og sjekkes jevnlig.
En barrierekrem brukes dersom det er risiko for å utvikle MASD. Dette gir et beskyttende lag mellom huden og eksterne irritanter og fukt (Gray et al, 2011; McNichol et al, 2018).
Bind eller andre absorberende inkontinensprodukter er av riktig absorpsjonsnivå (Beeckman et al, 2018).
Sårbandasje er av riktig størrelse og absorpsjon.
Stomiprodukter er riktig tilpasset og tømmes jevnlig.
Endring i sitte- eller liggeposisjon skjer jevnlig dersom personen har redusert mobilitet (Beeckman et al, 2020).

Forskjellige typer MASD

Inkontinens-assosiert dermatitt (IAD)

IAD oppstår grunnet den kjemiske reaksjonen når urin eller avføring kommer i kontakt med huden. Ammoniakk fra urinen og ensymer fra avføringen gir ubalanse i syrenivået i huden, noe som gjør at huden brytes ned over tid (Woo et al, 2017). Huden kan bli hoven med hudforandringer, og etterhvert kan det utvikle seg til et sår med tykkelse som avgir væske i grønn eller klar farge. Avføring inneholder ensymer som øker risikoen for infeksjon når huden er sår. Risikoen for MASD økes med urin- og/eller avføringsinkontinens (Beeckman et al, 2018). Øvrige risikofaktorer er redusert mobilitet, som gjør det vanskeligere å komme seg til toalettet, samt vanndrivende medisiner og hyppige urinveisinfeksjoner. Noen medisinske tilstander kan gi inkontinens og økt risiko for MASD. Dette inkluderer Multippel Sklerose (MS), Parkinsons sykdom, demens, ryggmargsskade, læringsvansker, Alzheimers sykdom, Chrons sykdom og Ulserøs colitt (Fletcher, 2020).

Lage gode pleierutiner

Ved pleie av MASD bør fokuset ligge på følgende:

Innfør et strukturert hudpleieregime.
Bruk produkter som absorberer og/eller holder fukt unna huden.
Få kontroll på årsaken til fukten.
Behandle infeksjoner (Voegeli, 2020).
Unngå såper og vann ettersom tradisjonelle såper lages av alkaliske og fettholdelige syrer som øker hudens pH-verdi (Voegeli, 2020).
Bruk myke kluter og barrierekremer (Lichterfeld-Kottner et al, 2020).

Risikoområder for MASD

Det er visse områder av kroppen som har høyere risiko for å utvikle MASD. Dette inkluderer baken, skrittet, analspalten, innsiden av lårene, hudfolder (som under magen og brystene) hud rundt en stomi, urostomi og væskende sår.

Tegn og symptomer på MASD

MASD kan være vanskelig å oppdage hos mennesker med mørkere hud. Det er derfor viktig å holde utkikk etter følgende (Fletcher et.al, 2020):

Rød, sår og hel hud ( dette er ikke like tydelig i mørkere hud).
Hud som ser skinnende og våt ut (heller ikke like synlig på mørk hud).
Flere små områder av sår hud, hvor huden har flasset. Dette kan være en overfladisk hudskade som kjapt kan utvide seg og gi dypere skade.
Hud som er varm når den berøres.
Hud som klør eller svir.
Våt hud.

Les mer om Attends og vårt bidrag til god hudhelse her.

Referanser

Beeckman, D., Campbell, K., Le Blanc, K. et.al (2020) Best practice recommendations for holistic strategies to promote and maintain skin integrity. Wounds International. Available online at: https://www.woundsinternational.com/resources/details/best-practice-recommendations-holistic-strategies-promote-and-maintain-skin-integrity.
Beeckman, D., Smet, S., Van den Bussche, K. (2018) Incontinence-associated dermatitis: why do we need a core outcome set for clinical research? Wounds International 9(2): 21-25
Fletcher, J. (2020) Pressure ulcer education 6: incontinence assessment and Care. Nursing Times [online]; 116: 3, 42-44.
Fletcher, J., Beeckman, D., Boyles, A. et al (2020) International Best Practice Recommendations: Prevention and management of moisture-associated skin damage (MASD). Wounds International. Available online at woundsinternational.com
Gabriel, S., Hahnel, E., Blume-Peytavi, U., Kottner, J. (2019) Prevalence and associated factors of intertrigo in aged nursing home residents: a multi-center cross-sectional prevalence study. BMC Geriatrics 19(1): 105
Gray, M., Black, J.M., Baharestani, M.M., Bliss, D.Z., Colwell, J.C., Goldberg, M., Kennedy-Evans, K.L., Logan, S., Ratliff, C.R. (2011) Moisture-associated skin damage: overview and pathophysiology. J Wound Ostomy Continence Nursing. May-Jun;38(3):233-241.
Kottner, J., Everink, I., Van Haastregt, J. (2020) Prevalence of intertrigo and associated factors: A secondary data analysis of four annual multicentre prevalence studies in the Netherlands. Int J Nurs Stud 104: 103437
Lichterfeld-Kottner, A., El Genedy, M., Lahmann, N. et al (2020) Maintaining skin integrity in the aged: A systematic review. International Journal Nursing Studies 103: 103-509.
Metin, A., Dilek, N., Bilgili, S.G. (2018) Recurrent candidal intertrigo: challenges and solutions. Clinical Cosmet Investigation Dermatology. April 17;11:175-185.
McNichol, L.L., Ayello, E.A., Phearman, L.A., Pezzella, P.A., Culver, E.A. (2018) Incontinence-Associated Dermatitis: State of the Science and Knowledge Translation. Advanced Skin Wound Care. November 31(11):502-513.
Voegeli D (2020) Intertrigo: causes, prevention and management. Br J Nurs 29(12): S16-22.
Woo, K.Y., Beeckman, D., Chakravarthy, D. (2017) Management of Moisture-Associated Skin Damage: A Scoping Review. Advanced Skin Wound Care. November;30(11):494-501.