Attendsbloggen

Velkommen til Attendsbloggen. Her finner du nyttige artikler om inkontinens og relaterte saker.

En time hos urologen – før selve timen

Det er vanlig å få henvisning til urolog ved vannlatingsproblemer. I første del av artikkelserien om en time hos urologen ser vi på hvordan du blir henvist til urolog og hvordan du bør forberede deg. 

En urolog utdannet i Norge er en lege som er spesialist i generell kirurgi og urologi – som er sykdommer i urinveiene. Dette innebærer sykdommer i nyrer, nyrebekken, urinledere,urinblære, prostata og det mannlige kjønnsorgan. Har du vært hos fastlegen din for denne type problemer, har du sannsynligvis opplevd å få en henvisning til urolog - legen henviser nemlig ofte pasienter hit når de har sykdommer eller plager i urinveiene. En av klinikkene man kan velge å bli henvist til, er Parsennklinikken i Oslo hvor urolog Halvor Oustad jobber. Som de fleste klinikker, tar de kun imot de som har fått henvisning fra lege. 

- Mange tar automatisk kontakt med sykehuset når de blir henvist, og vet ikke at de kan velge blant andre klinikker også. Det er svært varierende hvor lang ventetid de forskjellige urologene har, så det er viktig at pasienten vet hvor de kan gå når de er henvist og at utredningen skjer raskt, forteller Oustad som for øyeblikket har 1-2 ukers ventetid.  

Behandler både kvinner og menn

Mange tenker at en urolog er en lege som behandler menn, men det er også mange kvinner som blir henvist hit. 

- Hvem er det som vanligvis blir henvist til urolog?
- Av de mannlige pasientene er det stort sett personer med prostatakreft eller de som skal utredes for prostatakreft, vannlatingsproblemer, de som har blod i urinen og gjentatte urinveisinfeksjoner samt menn som har smerter i testikler og penis. De kvinnelige pasientene som kommer hit opplever vannlatingsplager, både hyppig vannlating og de som ikke klarer å tømme blæren helt. De kan også oppleve vannlating om natten, ha en følelse av manglende tømming eller ikke rekke frem til toalettet i tide. Kvinner med stressinkontinens drar ofte til gynekologen, mens de kommer til urolog med de andre typene inkontinens, forteller Oustad.

Forberedelser før timen

Dersom du er henvist til urolog på grunn av vannlatingsproblemer, bør du fylle ut et miksjonsskjema på forhånd for å få mest mulig utav timen. Dette betyr at du skriver ned det du drikker og tisser i en bestemt periode. 
- Her fører du opp alt du drikker og tisser – både tidspunkt og mengde – i 2 døgn. Vi ønsker også at pasienten kommer med full blære dersom det er mulig. Da tar vi en flowmetri, som er en vannlatingstest hvor det måles både trykk på strålen, tiden det tar å tisse og rest-urinen som er igjen i blæren, forklarer urologen.

Ingen grunn til bekymring

Mange som blir henvist til urolog, gruer seg til timen. I følge urolog Oustad opplever de fleste at de har gruet seg unødig. 
- Mange er redd undersøkelsene de skal gjennom, men de fleste reaksjonene vi får er at det ikke er så fælt som de har trodd. Skal du for eksempel ta en prostatabiopsi, får du bedøvelse før undersøkelsen. Vi har også investert i et nytt og moderne instrument som gjør det mer behagelig for pasienten, sier Oustad og viser frem instrumentet med bevegelig tupp. Dette instrumentet brukes for å kunne se inni urinrøret.

- Menn er alltid redd for prostatakreft før de kommer hit, og er overbevist om at de har det. Jeg kan trøste dem med at det i de aller fleste tilfellene ikke er kreft. De pasientene vi har som har vannlatingsproblemer, er ofte lettet etter besøket. Da har de tatt et viktig steg på veien, beroliger Oustad.
 
-Har du noen tips til de som mistenker at de er inkontinente eller har vannlatingsproblemer?
- Det er viktig å oppsøke lege og bli henvist videre til urolog eller gynekolog. Da får du vite hvilke behandlingsmåter som finnes for deg. Alle må huske at dette er et vanlig problem, og det er økende ved stigende alder. Mange synes det er vanskelig å snakke om og føler seg alene. Men selv om du ikke har hørt om noen som har det, kjenner du helt sikkert noen. De snakker bare ikke om det.

Les andre del av denne artikkelserien her. Den handler om hva som skjer i selve undersøkelsen.



Innlegget har ingen kommentarer.
Skriv en kommentar

Captcha Image