Attendsbloggen

Velkommen til Attendsbloggen. Her finner du nyttige artikler om inkontinens og relaterte saker.

En time hos urologen - undersøkelsen

Du har fått henvisning til urolog, og nå er dagen kommet. Hva kan du egentlig forvente deg av undersøkelsen?

I første del av artikkelserien om urologi kunne du lese hvordan du burde forberede deg til timen hos urologen. Nå ser vi på hva som skjer på en vanlig undersøkelse hos urologen, en undersøkelse som vanligvis tar 20 minutter inkludert samtale og tester. 

Les første del av artikkelserien: En time hos urologen – før selve undersøkelsen

Gjennomgang av miksjonsskjema

Dersom du har vannlatingsplager bør du fylle ut et miksjonsskjema på forhånd, hvor du skriver ned alt du tisser og drikker i løpet av to døgn. Dette skjemaet gjennomgås på undersøkelsen for å finne mulige årsaker til vannlatingsproblemet samt hvilken type vannlatingsproblem du har. 

Flowmetri

Før undersøkelsen blir du ofte bedt om å komme med full blære hvis det er mulig, for å ta en flowmetri – vannlatingstest. Det som måles da er trykket på strålen når du tisser, tiden det tar å tømme blæren samt hvor mye rest-urin som er igjen i blæren når du er ferdig. Selve urineringen skjer i et apparat som måler det urologen ønsker svar på, mens måling av rest-urin i blæren foretas med ultralyd. 

Ved hjelp av slike tester, i tillegg til en dialog om problemet, kan urologen komme med konkrete tiltak og tips til veien videre.
- Ved vannlatingsproblemer vil vi først se på om det er et problem med lagring – det vil si at pasienten tisser uvanlig mye med eller uten lekkasje, eller om de har problem med å tømme blæren, forteller urolog Halvor Oustad ved Parsennklinikken i Oslo.

Urgeinkontinens – behandling ved overaktiv blære

Urgeinkontinens og overaktiv blære er betegnelser for når du opplever en plutselig og sterk trang til å tisse, og ofte kan du oppleve å ikke nå frem til toalettet i tide. Dersom urologen kommer frem til at du har overaktiv blære, vil første steg i behandlingen være å teste medikamenter. 
- Dersom medisinene ikke virker, vil vi se på mulighetene for å injisere botox i blæren. Dette vil delvis lamme blæren, noe som kan bedre symptomene, forklarer Oustad. Dette er noe som må gjøres med jevne mellomrom for å opprettholde effekten. Du kan også få noe som heter sakral nervestimulering, hvor man opererer inn en elektrode som påvirker nervestimuleringen fra nervesystemet til urinblæren. Før du velger denne operasjonen, vil du kunne teste elektroden utenpå kroppen.

Stressinkontinens – behandling ved kirurgi

Stressinkontinens i seg selv er et misvisende ord, da det ikke innebærer at verken du eller blæren din er stresset. Stressinkontinens oppstår ved ekstra belastning på blæren, som når du nyser, ler, anstrenger deg eller hoster. Mange kan oppleve å lekke når de trener hardt, eller hopper på trampoline etter graviditet. En normal blære skal kunne takle disse belastningene, men har du stressinkontinens vil ikke blæren klare å stå imot dette presset og det vil komme lekkasjer i større eller mindre grad. Mange lever fint med stressinkontinens og bruker bind og innlegg ved behov, men for andre kan det være et stort problem som oppleves hemmende i hverdagen. 
- Ved stressinkontinens kan man behandle med kirurgi. Vi vil vurdere hvor plagsomt pasienten synes problemet er, for en operasjon kan gi andre plager i etterkant. En av plagene som kan oppstå er hyperkontinens, hvor man har problemer med å tømme blæren, forklarer Oustad. 
Det er kun små inngrep som gjennomføres hos urologen. For større operasjoner blir du henvist videre til sykehus. 


Prostatabiopsi 

Mange menn henvises til urolog i forbindelse med prostatabiopsi, hvor urologen henter ut små vevsprøver fra prostata for å påvise eller utelukke prostatakreft. Mange kvier seg for denne undersøkelsen på forhånd. 
- Menn er stort sett alltid redd for prostatabiopsi, både at det skal gjøre vondt og at de skal få påvist kreft. Det er stort sett aldri kreft i prostata, og de får bedøvelse før biopsien, beroliger Oustad. I tillegg har Parsennklinikken investert i nytt utstyr som skal gjøre undersøkelsen mer behagelig. 

- Når bør menn sjekke seg for prostatakreft?

- Dersom du ikke har en nær slektning som har prostatakreft, bør du sjekke PSA-verdiene dine fra 50-årsalderen. Har din far eller bror fått påvist prostatakreft, bør du starte når du er 40 år. Det er en stor debatt vedrørende tidlig testing av PSA-verdier. Det kan føre til overbehandling, men i motsatt tilfelle kan noen dø fordi de ikke visste om kreften. I mange 
tilfeller dør heller ikke menn av kreften, men med den, sier Oustad.

Bekkenbunnstrening som behandling

- Anbefaler du bekkenbunnstrening for pasientene dine? 
- Jeg anbefaler bekkenbunnstrening, men det bør gjøres i samråd med fysio- eller uroterapeut. Jeg opplever at det er enklere for pasienten å gjøre øvelsene systematisk i samråd med profesjonelle. Hvis ikke, er det mange som glemmer å gjøre øvelsene eller dropper det. De bør få oppfølging underveis, anbefaler Oustad. 

- Opplever du at urinlekkasje fremdeles er tabu?
- Ja, for mange er denne tilstanden vanskelig. Mange føler at det er en umulig situasjon å leve med. De synes det er ubehagelig å være sosial og er redd for blant annet lekkasje, og isolerer seg. De som ber om hjelp hos urolog føler ofte at det er enklere å snakke om. Da er de et steg på veien for å få en bedre hverdag, sier urolog Oustad. 

- Vet du hvor mange som har inkontinens i Norge?
- Det er veldig store mørketall da mange aldri tar kontakt med legen, men lider i det skjulte. Jeg ville ikke bli forundret om det er så mange som 50 % av befolkningen, sier urologen.

Du er med andre ord ikke alene om du opplever lekkasjeproblemer. Går du til legen din med problemet, kan veien til bedring være enklere og kortere enn du tror. 



Innlegget har ingen kommentarer.
Skriv en kommentar

Captcha Image